Jeg leser på nett at svineinfluensaen øker i Norge og det er stort sett personer som har vært i utlandet som drar med seg smitten til Norge.

Jeg tenker på min sønn som snart skal begynne i barnehagen igjen og som snart skal møte igjen venner og barnehagetanter som har vært i utlandet på ferie…hvor mange av disse kan være smittet?

Er jeg hysterisk sier du? Slett ikke…det har allerede vært et tilfelle der et barn i en barnehage i Troms hadde fått smitten på ferie og alle foreldre i denne barnhagen ble varslet om eventuell smittefare og bedt om å være ekstra oppmerksomme på symptomer på svineinfluensa.  Så jeg syns jeg har all grunn til å være engstelig…

Så kanskje vi kunne vært spart en del smittespredning ved at alle som hadde vært på ferie kunne holde seg hjemme en uke eller to før de fikk lov til å komme i barnehagen og derved begrense eventuell smittefare?

Det er mulig at jeg er litt mer engstelig enn andre ettersom min sønn har hjertefeil og jeg aner ikke hvordan han vil takle en eventuell svineinfluensa, men frykten for at han skal bli alvorlig syk er hele tiden til stede.

Svineinfluensa brer seg i Norge

Siden forrige mandag er nesten dobbelt så mange nordmenn blitt smittet av svineinfluensa. Ifølge prognoser laget av svenske smittemyndigheter kan en tredjedel av den norske befolkningen rammes hvis ikke mange nok blir vaksinert.

Totalt er nå i underkant av 70 personer smittet i Norge. Folkehelseinstituttet sier svineinfluensaen er under konstant oppsyn, melder NRK.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Labelwriter | juli 9, 2009  

Til alle dere som klager…

Ja, vi har vel alle en eller annen gang klaget på en vare i en butikk…eller annet sted der vi forventer service og at det vi klager på blir fikset eller erstattet av en annen vare.

Nå har jeg drevet butikk i snart 15 år og har mange ganger lurt på hvorfor folk må være så usmakelige når de klager? Det virker som det er viktig å  lire ut av seg mest mulig møkk på kortest mulig tid og få betjeningen så lite samarbeidsvillige som mulig…

Så mye hyggeligere det er å hjelpe en kunde som sier….du..jeg har et lite problem…kan du hjelpe meg?  Å ja…sier vi da…det vil vi gjerne!

Men så har vi kunden som kommer busende inn…slenger varen på disken og sier….det HER…det er bare no dritt!!! ( til ventendes kunder forlystelse..:-) Og jeg kjenner hvordan nakkehårene reiser seg…og jeg får lyst til å kjøre varen ned i halsen på han…(men gjør det ikke…og smiler mitt vakreste smil…;-)

I de aller fleste tilfeller kan en reklamasjon ordnes med en telefon til produsent eller bytte av vare, så jeg kan ærlig talt ikke forstå hvorfor folk må sette himmel og jord i bevegelse som om hele livet deres var ødelagt av denne ene varen…( noen som har et klokt svar på det?)

Jeg har hørt mange historier fra en som har jobbet i klagemottaket på Elkjøp og det er helt utrolig hva folk kan finne på å si hvis de ikke har loven på sin side…(om butikken ikke gjør som de sier)….og den stakkars kunden ikke får viljen sin…da kommer usaklighetene trillende ut som perler på en snor…

Så jeg bare spør jeg…hva er det som får folk til å gå fra sans om samling på grunn av en død ting som ikke virker?

Jeg har vurdert følgende:

  1. Ta med kjevle på jobb…?
  2. Installere en lattermaskin under disken…? ( og le med?)
  3. Lage luke i gulvet foran kassen…så kan jeg bare trykke på en knapp så havner kunden i kjelleren? ( +ondskapsfull latter..;-)

Noen som har noen flere forslag? Venter i spenning…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | november 21, 2008  

Vil politikerne oss vel?

Jeg har mange ganger lurt på om politikerne egentlig tenker på konsekvensene av det de gjør… for i mine *husmorøyne* så er det forferdelig mye som strir imot sunn fornuft i det som politikerne foretar seg…

Hvor mange liv skal gå tapt før politikerne gjør noe med veiene våre? Og hvor mange bomstasjoner skal vi bygge før de avgiftskåte gubbene skal bli fornøyde? Vi spekulerer heller bort pengene enn å bruke de på veier…. eller slenger noen milliarder hit og dit uten å vite hvor de tar veien… Og det er skattepenger som vi har vært med på å betale inn….

Har egentlig regjerningen internkontroll? Har de styring? Når de ikke en gang forklare hvor de gjør av pengene våre? Og skoler, sykehus og kommuner er fattige som aldri før? De trer over ørene på oss en masse med nye regler og lover og i mange tilfeller så er det meningsløst… for det fungerte da bra før også…. før alle disse papirflytterne kom?

Vi som driver som selvstendig næringsdrivende må føre nøye kontroll på alt vi gjør… ja, alle som driver selv vet nok hva jeg snakker om… vi må gå kurs… for å lære hvordan vi skal kontrollere oss selv.. og vi må lære enn masse tull som før var en selvfølge… men nå skal det ned på papiret og protokollføres…. På enkelte jobber tar faktisk papirarbeidet mer tid enn det tar å utføre selve jobben…. Bare fordi de skal ha full kontroll på oss….

Men hvem er det som kontrollerer at politikerne gjør jobben sin? Hvor er deres kontrollplan for utførelse? Nei… HER mangler det noen kroner… sett på noen avgifter DER… er det sånn politikerne tenker? Ooops… der var det visst en som ble tatt med buksene nede…. ikke innrøm noe før det bli bevist med kopi av alle SMS som er sendt i kampens hete? Det er i hvert fall lenge siden du kan si at en spade er en spade i politikken… nå er det vel heller en gravemaskin…. De grafser til seg på alle områder hvor de kan ta inn noen kroner av ”miljøhensyn” og så står de røde og oppheta i intervjuer på TV og alle og enhver kan se at de ikke har rent mel i posen… eller var det grabben?

Men nå har jeg faktisk snakka meg bort fra det som egentlig var temaet – og det var om politikerne egentlig vil sine velgere vel? De straffer oss med store familier – vi må kjøpe de dyreste bilene og det er det svært mange som ikke har råd til… og derfor må velge eldre biler med mindre sikkerhet. Det burde vært like avgifter på biler uansett om det var 2 eller 5 seter. Da kunne kanskje også de med mange barn kjøre rundt i nyere og sikrere biler? Og veiene våre er under enhver kritikk og fører til mange dødsfall hvert eneste år og lite skjer…

Barna våre blir syke av skolene de går på. Flere skoler blir nedlagt på grunn av dårlig økonomi og det blir flere elever i hver klasse og elevene har store problemer med å konsentrere seg. De eldre får mange steder så dårlig pleie (hvis de får i det hele tatt) at det gjør vondt å tenke på… Hvordan vil det være når VI blir gamle?

Konklusjonen jeg har kommet frem til er at de politikerne som styrer landet vårt nå er lite kompetente til jobben de utfører….
Jeg satser på at det kommer forandring til neste valg!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | september 1, 2008  

Elsk meg- ellers så dreper jeg deg!

Overskriften kan nok virke ganske drøy..men er det ikke sånn det er?
Alle religioner har en Gud som krever å bli elsket å tilbedt..ellers så
blir vi tilintetgjort enten ved ild eller evig fortapelse i et
fryktelig helvete….

Jeg skal innrømme jeg leser alle innlegg som de religiøse legger inn
her….og noen ganger kan jeg nikke gjenkjennende til min
barnelærdom..og andre ganger ikke… F.eks. så sier noen at vi skal
rykkes bort med Jesus og en skal få være med og en annen ikke…alt
etter som hvilke gjerninger vi har gjort her på jorden….

Hvordan kan en kjærlig Gud gjøre noe sånt da? Akkurat som om vi som
foreldre skulle sagt til barna våre: Nå gjør du som jeg sier…ellers
så dreper jeg deg! Skulle ikke vår far i himmelen være kjærlig Gud?
Hvordan kan han vite at folk elsker han eller tilber han, når det er
fordi de frykter hans store vrede hvis ikke de gjør som han sier?

Da jeg var liten jentunge så lærte vi om Harmageddon som skulle
komme..og det skremte vettet av meg….jorden skulle slå sprekker og
sluke de ugudelige…og fuglene skulle spise opp alle de døde som lå på
marken…og all falsk religion skulle bli ødelagt. Men hvem kan
fortelle oss hvilken religion som er falsk? Mennesker som er i en
vanskelig periode i sitt liv kan lett falle for disse religiøse sine
løfter om evig lykke i paradiset..enten det nå er i himmelen eller på
jorden…

Jeg tviler ikke på at religion kan gi stor lykke til den som
virkelig tror….som setter sin lit til en høyere makt..og finner
styrke i dette…det er nedlagt i oss…dette behovet for å ha noe å
tro på…eller ha en dypere mening med livet.

Noen finner aldri denne meningen med livet….de ser ikke vitsen i å
leve…et evig mas og kjas…forplante seg..og dø….de finner derfor
kortvarig glede i rus eller kick i å utsette seg for livsfarlige
sportslige aktiviteter….som gjør alt de kan for bare et øyeblikk å
føle at de lever…

Selv har jeg valgt å kutte ut religionen…selv om jeg innerst inne
tror på en høyere makt…da slipper jeg å ha dårlig samvittighet for at
jeg ikke strekker til…for at jeg ikke gjør nok…for at jeg ikke har
sterk nok tro….

Jeg velger å tro på det gode i hvert enkelte menneske…at vi hver
dag gjør så godt vi kan mot våre nærmeste….og gjør det beste ut av
hver dag vi har fått tildelt.

Jeg ønsker ikke å leve i frykt…eller gi denne frykten videre til
mine barn….Jeg vil at de skal føle lykke og glede seg over livet..og
ikke frykte en Gud som vil vise sin vrede hvis ikke de gjør som han
sier.

Hvis det stemmer som Bibelen sier..at Gud sendte sin sønn Jesus for
å fri oss fra våre synder….hvorfor skal vi da ha denne store
trusselen hengende over oss med evig fortapelse? Ville ikke enhver far
sørge for at alle barna hans hadde det godt? Hvis mulig? Jeg velger
derfor å tro på en kjærlig Gud…

Som erfaren mamma..så vet jeg at en ikke får kjærlighet fra sine
barn ved å bruke makt og trusler…det får man ved å hver dag vise sine
barn at man bryr seg om de..både ved handlinger og ord….og ved å være
et godt eksempel…så vil barna alltid komme til oss når det er
noe…Men hvis de visste at de ville bli kastet på dør..når de hadde
gjort noe galt, så ville de søke trøst en annen plass…

Hvis det virkelig er sånn at alle syndere snart skal bli
tilintetgjort….ja, da blir det virkelig tomt her på kloden….( blir
det noen igjen tro? ;-)

Kanskje det er noe i ordtaket: "Enhver lykkelig i sin tro"? Ja, ihvertfall jeg….;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | juni 9, 2008  

En bestefars svik…

Hele uken hadde du gleda deg til helgen skulle komme..
lite visste du om hva som skulle skje før denne uken var omme..

Ør av lykke slengte du deg rundt halsen på din bestefar..
så glad som du var, så merket du ikke at han var blitt litt rar…

Dere tullet og tøyset og mamma og pappa på helgetur dro….
i trygg forvissning om at barna var i trygge hender hos de to…

Vi trodde de skulle beskytte deg mens mamma og pappa var borte..
men gleden din forsvant like fort som bestefar skiftet skjorte….

Din farmor var plutselig blitt så fjern og rar, full på hjemmelaget vin…
og etter at hun var sovnet så ble plutselig din bestefar til et usselt svin…

Han ville at dere skulle sove i samme seng og du gjorde som han sa..
selv om du innerst inne visste at dette var nok helt sikkert ikke bra…

Din bestefar strøk deg over håret og fortsatte…og sa du var så skjønn…
da han dro nattkjolen opp…hørte han nok ikke din inderlige stille bønn….

Du prøvde å dra kjolen ned igjen, men det var nok til ingen nytte….
din bestefar hadde nok enda en gang forstått at du var et enkelt lite bytte..

Den første gangen forsto du nok ikke så mye av det som skjedde…
men ettersom årene gikk så ble vi som foreldre bekymret og litt redde…

Den skjønne jenta vår som alltid hadde vært så smilende og glad…
var nå bare blitt en skygge av deg selv…som et lite vissent blad…

Da dagen endelig kom og du tok mot til deg og sa at nå var det nok..
var nok den verste dagen i vårt liv….og gav oss verdens største sjokk…

Hvem kunne tro at noe sånt kunne skje *bak låste dører* i vårt hjem…
hvem av oss kunne vite at en vi alle var glad i..plutselig var blitt slem…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | april 1, 2008  

MANNEN fra VUGGE til GRAV

Det første mannen tenker på når han
kommer til verden er PUPP….og det fortsetter han stort sett
med…..resten av livet…( med enkelte hederlige unntak..:-)
Han er svært glad i sin mor og henger i skjørtene på henne så ofte han
kan….han spør og graver om alt mulig rart..og gjør litt rampestreker
innimellom….
Noen gutter oppdager jenter ganske tidlig…ihvertfall så begynte den
ene av mine poder sånn omtrent i 5-års alderen…og han hadde utrolig
bestemte oppfatninger om hvordan jentene skulle være….de jentene han
har hatt med hjem til nå ligner ihvertfall ikke på de som han snakket
om som liten…:-)
Men mannfolk vet å innrette seg….når de begynner på skolen så er
jenter ganske flaue greier, men innerst inne beundrer de disse skjønne
vesenene som er rundt de hver eneste dag, men er som regel fremdeles
opptatt med guttestreker…fotball er ofte tingen..ihvertfall i en
periode….jenter er noe man da kikker på i smug og tisker om blant
venneflokken…
Når guttene kommer i puberteten, så begynner de å få
problemer….*lillegutt* som før var ganske enkel å holde styr på er nå
blitt helt umulig å kontrollere….Den reiser seg for nesten alle
jenter han ser og er blitt fryktelig plagsom…men de fleste gutter
overlever denne perioden også….
Noen gutter er så heldige at de får seg en kjæreste i 13-15 års alderen
og kan utforske livets gleder og mysterier…mens andre igjen må vente
lenge…ja ofte hele livet….
noen svømmer i jenter og tror de har all verdens med tid..men
dessverre…forholdene varer ikke lenge….for disse mannfolka tror
alltid det kommer noe bedre rundt neste sving…
og noen tror det helt til de ligger i penalhuset….som regel ender de
opp som ungkarer med lite annet selskap en den ukentlige kaffivisitten
hos sin gamle mor…

Det disse mannfolka har glemt underveis er at alderen setter sine
spor….fra 20-35 klarer de seg fint for da er de fremdeles ganske
ettertraktet på bruktmarkedet, men så daffer det av…damene begynner å
lure…hvorfor har han gått singel hele livet da? og så begynner
kvinnfolka å spørre og grave..og liker ikke det de får høre…og så
finner de seg kanskje en utkasta gift en…som bare er *litt brukt*…

Når mannfolka begynner å nærme seg 40, så begynner tyngdekraften å
virke…brystkassen siger…magen begynner å vise seg..og skuldrene
synker sammen…
og mange mannfolk i denne alderen begynner å trene….og så skal de
teste om de fremdeles har draget..og da går som oftest kona med i
dragsuget…
Mannen finner seg ei på 20 som kan bekrefte manndommen
hans…ihvertfall en periode….når de har bodd sammen noen år og
muligens fått noen barn sammen, så begynner sexlysten å dale hos
mannen…som nå er i 50 åra….og kona hans er på topp og aktiv som
aldri før…
i sitt stille sinn så angrer han nok lite grann på sine sprell, men det
er bare til han møter sin 50 år gamle kone på byen en dag…( og
grøsser..) så han tar seg sammen..trener mer..bygger opp igjen
brystkassa så godt han kan, men han begynner å bli sliten…han er lei
av å være på topp hele tiden…
Når han kommer hjem fra jobb kan han ikke slenge seg i stresslessen med
en avis, men han må kjøre barna hit og dit…og hente litt senere på
kvelden…han får aldri slappe av….og det går til han stuper….
Mange mannfolk i denne situasjonen ender opp med hjerteinfarkt…eller
sovner stille og rolig inn etter endt elskovsakt med kona….det ble
for mye Viagra på stakkaren, så han klarte ikke mer….
Er mannen så heldig at han overlever 50 og 60 åra, så kan han prise seg
lykkelig. Men det skjer noe med mannfolka i denne alderen…pluselig så
skal de begynne å spare….ja selv 50-øringer er viktig å få med
seg…og kan de prute så er de kjempefornøyde og gliser fra øre til
øre…og er de så heldige å ha en kone…så er det sjelden det drypper
noe på henne…hun er som regel i full jobb og har sin egen
økonomi…adskilt fra hans…og som regel så sover de på hver sitt
soverom for snorkinga er ikke til å holde ut for noen av de…
Enkelte 50-åringer har også store problemer med vannstrålen og skvetter
verre enn en hannkatt i paringstida….strålen er ikke som før…det er
bare så vidt det pipler..fordi den hersens prostataen har begynt å
vokse seg stor og sterk..eh..plagsom..var det visst…:-)

Enkelte mannfolk i denne alderen har også et stort behov for å
markere seg og vise sitt rivir..og bruker gjerne provokasjoner for å
oppnå litt ekstra oppmerksomhet. Hvis de kan klare å få til en
skikkelig krangel, så er de overlykkelige i flere dager….helt til det
begynner å bli litt stusselig rundt de..og så starter de en ny..og sånn
fortsetter det…

Andre igjen de skriver smektende dikt og forførende historier så
selv den argeste jomfru higer etter kjærlighet…disse mannfolka er som
oftest både spretne og lekne for de glemmer gjerne å spise og er ofte
ute med fiskestanga…og maten deler de med pus….
Disse mannfolka vet å nyte livet, men savner ofte ei drømmedame…men
dei dukker som oftest opp når mannen slutter å drømme og begynner å
handle….

Men noe som ofte er felles for de fleste pensjonister er at de
bruker de siste årene av livet sitt til å følge med på tilbudene i
avisa og bruker dagene stort sett på å kjøre fra butikk til butikk…og
er de riktig sammensveisa med sin kone så sier de ikke mange orda til
hverandre heller…de har hørt alt fra før….

Men det finnes tusenvis av utgaver av mannen…
Jeg har bare beskrevet noen av de finurligheter jeg har lagt merke til hos dette vesenet som vi elsker og er så glad i…

Lenge leve mannen! HIPP. HIPP, HURRA!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | mars 31, 2008  

HUSMOR & SIRKUSSJONGLØR

Jeg vet ikke hvordan verden ville vært hvis det ikke fantes husmødre…Som oftest har vi mer en 5 baller i luften på en gang….
Selv om de fleste av oss er i full jobb, så tar vi oss også av det
meste i hus og hjem. Enda er ikke likestillingen kommet så langt at det
er lik fordeling på husarbeidet fordi vi som døtre ofte er vandt til at
mor er den som gjør det meste hjemme og slik fortsetter det i
generasjoner…
Vi planlegger for hele uka, koordinerer hvem som skal hente/bringe (
som regel mor) barna i barnehagen..og sørger for at alle får matpakke
og at alle (også far) har rene klær å gå i.

På jobben har vi en sjef som også krever sitt (som regel) og vi må ofte
være koordinator her også… vi ordner og stuller og steller for at både
kunder og sjefer skal være fornøyde….
Selv er jeg min egen sjef, men det krever enda bedre planlegging og
sjonglering fordi vi har så mye som må ordnes – også før og etter
arbeidstid. Jeg kan for eksempel sitte å svare på telefoner, lese
e-post, blogge og snakke med kunder samtidig som jeg mottar nye varer
og skriver fakturaer… Det var da det slo meg at jeg muligens kunne ha
søkt jobb på sirkus….for jeg er jo vandt til å ha mange baller i
lufta….:-)

Jeg må innrømme at vi ofte tyr til lettvinte løsninger når det gjelder
middag, men jeg har funnet ut at det er meningsløst å stå å streve over
grytene i en hel time hver dag….på noe som blir slukt på 5 min….( men
det er mye godt som kan lages på 15-20 min) så får vi heller bruke
kokkekunstene når vi skikkelig skal kose oss…. Og når man ikke lager så
mye styr ut av middagen, så er det heller ikke så mye som må ryddes i
etterkant… Her er det snakk om prioritering…

God mat=lite tid og rask mat= mye tid… til overs til mann og barn og
annet som må gjøres…. Skal ikke snakke om klesvask og husvask og sånne
kjedelig ting for det blir tatt innimellom alt annet som en husmor har
på timeplanen…
Men jeg må innrømme at jeg liker jobben som sjonglør… av og til så
mister jeg noen baller i lufta… men de kan hentes inn igjen…en etter
en… det er når det blir for mange baller det blir problemer….en god
sirkussjonglør han bruker ikke flere baller enn han klarer å mestre….
Ellers så blir han pepet ut og får sparken…. En husmor får derimot ikke
sparken… hun blir utbrent….og en utbrent husmor er ikke mye futt i….og
alle ballene som hang i lufta ramler ned…

Det er DA omgivelsene våkner og ser….hvor mange baller som egentlig har
vært i lufta hele tiden…og hvor lite det har blitt satt pris på. Som
regel så er det da far som må prøve å ta over alle mors baller
(oppgaver), men han har store problemer med å få det til…. for han er
ikke vandt til å ha så mange baller i luften på en gang…han har nok med
å holde styr på to…:-)
Og alle jubler når mor får fyr i ovnen igjen og kvikner til etter å ha
fått kvilt seg litt….så begynner ballene igjen og rulle..og alle puster
lettet ut…
Så hva skulle vi egentlig gjort uten alle disse sjonglerende husmødrene?
Ærlig talt – ikke vet jeg…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hører på debatter….og tenker mitt….
og politikere og religiøse sier sitt…

De gidder ikke høre…de vil ingen ting gjøre…
..og er noen uenige så er det fullt mulig å smøre…

Tante Label bor derfor på sin egen lille klode…
lykkelig sammen med gubben og sin lille pode….

Her hos oss er det ingen som krangler eller sloss…
unntatt når det er på tide å gå ut med litt boss…:-)

Ute raser verden…og vi nekter å bli med på ferden…
sier gubben, Lillemann og tante Label… datanerden…

Tenk om alle kunne ta lærdom av vårt lille "Lykkebo"
da ville verden med ett blitt et bedre sted å bo…

Vi leker, synger, tuller og ler…og dagene de flyr….
..og gjør livet til en lek uten å lage så mye styr…

Hadde politikerne og de religiøse hatt det litt mer gøy…
så hadde det vært fred og ro uten så mye krangel og støy…

Jeg vil herved invitere alle som vil lære seg å leke…
og heller begynne å gjøre noe og slutte å preke…

Det er lett å slenge rundt seg med store ord uten handling..
men Tante Label vil ha action og et liv uten krangling….

Så vi vil ikke høre hverken på politiker eller prest…
her oss oss gjør vi heller hver dag til en stor fest….

Og hvis alle gjør som oss…og glemmer krig og hat…
så vil det bli glede i alle hjem….og mat på alle fat…

Så enkelt kan det virkelig være…
så hvorfor er det ingen som tar affære?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | mars 3, 2008  

Du tok meg med STORM!

Du kom inn døra, smilte og stilte deg opp….
Plukka meg som om eg skulle vore en rosenknopp…

Du sto der så høg, mørk, vakker og stolt…
Eit lyn gjekk gjennom kroppen min med tusen volt….

So plutseleg forsvann du og vart borte i lause lufta….
Eg følte verda gjekk under og kunne lagt meg under tufta…

Brått fekk eg auge på ein kar borte i baren…
Han var så høg og flott og ikkje gamle karen….

Han var langt fra så flott som du..kan du tru…
Men på veg over golvet..så snubla eg..og der va du…

Før eg møtte golvet så var eg i dine store sterke armar…
Og før eg visste ordet av det så såg eg berre vinduskarmar…

Du svinga meg rundt på dansegolvet som om eg skulle hatt hjul…
Vi smelta saman og ble ett og brått fant vi oss eit lite skalkesjul…

Eg kyssa deg litt i nakken og du tenkte ”ho der e billig” og villig…
Men eg var så hugteken at eg klemde og kyssa deg både seint og tidlig…

Vi svinga oss heile kvelden og eg håpte at det aldri ville ta slutt….
For eg hadde jo møtt verdens herligaste og skjønnaste gutt…

Og historia den e sann… ei he no berre pynta på na lite grann….
Det var sånn tante Label traff sin kjære og gode ektemannn….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av | mars 3, 2008  

VIL DU HA MEG I KVELD?

Å kjære snille konemor vil du ha meg i kveld?
Etter eg har vaska og styra heile dagen så begynne du å mase…
Du har lata deg heile dagen og kvitrar som ein tjeld
Nei… her e det ikkje noko å hale..så slutt med det fjaset….

Jammen….kjære snille konemor…eg har så lyst på deg!
Det kunne du ha tenkt på før..der du låg og snorka i dur og moll..
Eg seier at eg e trøtt og snur meg brått ein annan veg….
Eg har veldig dårlig samvittighet og føler meg som et troll….

Sjølv om eg har rydda og vaska nesten heile dagen..
Så blir eg litt frista av tilbudet ditt om kjærlighet og kos…
Eg kom til å tenke på koss du kosa deg og klappa deg på magen…
Men eg tenker: Vil du ha meg… så får du komme med litt ros…

En erfaren ektemann han har mange knappar å trykka på…
Og konemor ho er snart på glid det veit han etter så mange år…
Å….kjære vene , vennen min…det må du vel snart forstå…
Med kjærlighet i blikket og et uttrykk som berre han forstår…

Som så mange ganger før… ho konemor smelta som smør….
Med vakre ord i øyra og i hett favntak med kvarandre…
Dei elska og kviskra og lo….som alle elskende gjør….
Og held dei på endå… så he dei berre seg sjølv å klandre….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00